Retusjering er ikke nødvendigvis manipulering
- Raymond Engmark
- 24. feb.
- 5 min lesing
Retusjering av bilder er et belastet tema, konsekvensen er at særlig fotografer holder seg ofte unna diskusjonene, fordi den offentlige debatten har vært veldig polarisert. Det har blitt skapt et bilde av at enten er noen helt uretusjert, eller det at å retusjere betyr å skape et uriktig bilde av hvordan noen ser ut. Men her er det viktig å nyansere og skille i mellom å retusjere og å manipulere!
Som fotograf er det ofte min oppgave å skape et portrett hvor personen er en veldig god utgave av seg selv, helst den aller beste utgaven av seg selv. Et portrett sier egentlig mer om fotografen som tok bildet, enn personen som det ble tatt bilde av. Velger jeg å fotografere med vidvinkel i hodehøyde, så kan jeg slanke underkroppen, men nesen blir større. Fotograferer jeg ovenfra så hjelper det på dobbelthaken, men pannen blir fremtredende. Jeg kan sette et hard lys som fremhever sterke trekk og muskler, men som også viser uønsket tekstur i huden. Jeg kan posere og lyssette for å fremheve eller tone ned forskjellige trekk. Listen med grep man kan gjøre for å forme allerede i kameraet er utrolig lang.
Her har modellen gjort en god jobb med klær og makeup, men ute på opptak blåste det mye, og vi var uten assistent. Dermed kunne vi ikke bruke en stor softboks for å få mykt lys, fordi den har for mye vindfang. Dermed måtte jeg bruke en mindre og hardere lyskilde, og i stede mykne lyset i etterarbeidet. Vinden gjorde også at det blåser en del hår foran ansiktet som ble retusjert bort. Trykk på pilen for å se før/etter.
Endringene kan også starte lenge før fotografen begynner å jobbe. Hår, sminke og garderobe kan utgjøre store forskjeller. Ta for eksempel bare til NRK, noen av de som er fast på skjermen ser veldig annerledes ut på live TV enn i virkeligheten. Er det da umoralsk av en fotograf å retusjere en kvise som var der kun på opptaksdagen eller letter opp skygger under øynene fordi minstemann til modellen ikke sover godt? Tar man i bruk garderobe, hår, sminke, lyssetting sammen med hele fotografens verktøykasse i opptaket - er ikke da bildet allerede formet veldig mye, lenge før man har kommet til redigeringen? Så absolutt!
Retusjering av bilder handler gjerne om resurser og det å være tidseffektiv. Har man en studiosetting med ubegrenset antall lys og lysformere, hvor man har tid til å justere lyset individuelt for hver enkelt person, så kan man gjøre mye "retusjering" med lyssettingen. Sett at man også har tilgjengelig frisør, make up artist og stylist for å fikse alt av hår, sminke, ujevnheter i huden samt nye helt rene klær som matcher kroppsform og hudtone/hårtone perfekt. I et slikt tilfelle, så er det ikke særlig behov for retusjering. Men da tar det til gjengjeld mye tid å gjøre personen klar for fotografering, og man må lønne et helt team av mennesker, som er en kostnad for kunden.
En sunn retusjering er å kompensere for at man jobber under korte tidsfrister underveis i opptak, at man likevel ønsker en høy kvalitet og finish på bildene, men samtidig anerkjenner at de fleste kunder ikke stiller med et budsjett for stylister til en fotografering. Når man fotograferer kommersielle bilder så er det nesten alltid ansatte som tas ut av jobben sin som det skal tas bilder av, da er det også mer fornuftig at jeg som fotograf retusjerer når jeg sitter alene å jobber, kontra det å bruke mye tid i opptaket mens arbeidsdagen stopper opp i lengre tid for de ansatte. En sunn retusjering er langt på vei bare et budsjettvennlig alternativ for et stort og kostbart opptak, som likevel gir en profesjonell look.
Artisten er veldig ung, og bildene skal brukes internasjonalt over flere år. Det å ikke retusjere midlertidige endringer i en hud som er i endring fra ung til voksen, ville vært dårlig gjort. Trykk på pilene for å se før/etter.
For realiteten på fotoopptak er gjerne travle mennesker og hektiske liv. Det er ikke nyinnkjøpt blazer som er rullet og steamet, det er hundehår fra Fido i det du dro ut døren i morges, og kanskje litt hvitt på skuldrene. Realitetene er kviser, buser, tannkremflekk på skjorta, mat i tennene og hud med frostroser på vinteren. Realitetene er kvisen som ikke var der i går, men som er der i dag. Ting som man ofte kunne tatt tak i underveis i fotografering, om det hadde vært store nok resurser der.
Jeg mener at i en profesjonell sammenheng så er det som oftest uproft å ikke retusjere. Det handler om å kle seg for anledningen. Er det en familiefotografering, så er kanskje det uperfekte helt riktig, og bør ikke retusjeres. Men i det profesjonelle livet så blir det meste vi gjør sammenlignet, da er det et spørsmål om hvordan man vil fremstå utad.
Jeg gjør ikke en fotografering for en kunde uten profesjonell justering/retusjering om jeg mener det vil svekke bedriftens kommunikasjon. I noen tilfeller kan det være helt fint med en veldig lett retusjering, til eksempel om man portretterer noen arbeidskarer som gjerne skal være litt furet værbitt. Men hovedregelen bør jo være å se gjennomført profesjonell ut, i alt man foretar seg.
Modellen er en godt voksen mann som har skapt en fiskeribedrift med egne hender. Det ligger mye erfaring og legitimitet i utseendet hans. Her er primært sett litt søl på jakken fjernet for profesjonalitetens del. Ellers er det for det meste satt mer kontrast for å underbygge utseendet til en moderne fiskebonde. Trykk på pilene for å se før/etter.
Prisen på å få gjennomført en naturlig justering/retusjering er veldig overkommelig, men det medfører noe ekstra arbeidstid med manuelt arbeid. Ved retusjering er det særlig viktig med det manuelle arbeidet for å kunne vurdere hva som er naturlig for den personen man fotograferte. Automatiserte løsninger får mer eller mindre alltid en ugrei bivirkning som ikke ser naturlig eller bra ut. Retusjering bør jo ha samme grunntanken som en god sminke, det skal fremheve personens naturlige trekk, og det skal også se naturlig og troverdig ut i seg selv.
Husk igjen at dette er kommersielle bilder vi snakker om nå, bilder som skal tjene et formål for en bedrift. Ingen vil ha skittent kontor når de møter kundene, ingen vil ha rustne biler kjørende rundt, ingen vil ha ansatte med hullete klær i kundemottaket eller resepsjonen. Da virker det merkelig å ikke skulle ha et profesjonelt uttrykk på bildematerialet. Den retusjeringen vi som samfunn trengte å komme til livs, det var i stor grad manipulerte influencere og bloggere, ofte med supertynn midje og en dørkarm i bakgrunnen, som plutselig hadde fått timeglassform den også. Og den retusjeringen er det "ingen" profesjonelle fotografer som ønsker å drive med. Og det er jo den typen retusjering, eller manipulering, som man ønsker å sette fokus på ved å merke bildene som retusjerte.
Det er egentlig så enkelt mener jeg: en smakfull og naturlig retusjering bør sidestilles med en smakfull og naturlig makeup og styling. Er det ene greit, så må også det andre være greit. Det beste er som regel litt av begge deler, litt før opptak, også forbedre det mest hensiktsmessige etter opptaket. Og realiteten er jo at næringslivet også ønsker det rene profesjonelle uttrykket, selv om det koster noen kroner ekstra.
Vi aksepterer mye sminke i hverdagen, og få stiller spørsmål om det er greit å fotografere en sminket person. Denne videoen (eksternt innhold) viser hvor mye sminke kan endre, og dette ville ikke utløst noe lovkrav om merket retusjering.
Kommentarer